fredag 27. februar 2015

Utformingen av nettleie påvirker mulighetene for fleksibel bruk av el i varmesystemer

FoU-leder Erik Trømborg (Foto: Trygve Mellvang-Berg)
Foreløpig Flexelterm-resultater viser at en annen innretning på nettleien enn i dag for el-kjeler satt inn i fleksible systemer kan gi positive bidrag til energisystemet.

Nettleie er en viktig del av kostnaden ved bruk av en el-kjel og innretningen på netteleien påvirker bruken av elkjelen i vesentlig grad.

– Flexelterm-prosjektet analyserer vi hvordan bruken av el i varmeanlegg varierer med kraftpriser og innretning på nettleien. Foreløpig resultater viser at høyere effektledd gir redusert el-bruk og at en annen innretning på nettleien for fleksible systemer kan gi positive bidrag til energisystemet, sier FoU-leder Erik Trømborg.

Økt variabilitet i kraftprisene er sannsynlig når det fases inn mer uregulerbart kraft i energisystemene og overføringskapasiteten mellom Norge og Europa øker.  Økt bruk av el i varmesystemer i perioder med lave elpriser vil være lønnsomt og redusere periodene med svært lave priser, samtidig som fleksibiliteten reduserer presset på kraftsystemet i perioder med høye priser. 

– Vi holder på med sluttføring av analyser av effekter på innretning av nett-leie for enkeltanlegg, slik at endelige resultater vil være ferdige i løpet av våren, sier Trømborg. 

tirsdag 24. februar 2015

Endringer i byggforskriftene påvirker potensialet for fleksible varmesystemer

Professor Erik Trømborg ved NMBU leder FoU-arbeidet
i Flexelterm  (Foto: Trygve Mellvang-Berg)
En endring i byggteknisk forskrift som innebærer at byggeier i større grad selv kan velge oppvarmingssystem vil sannsynligvis redusere varmesektorens rolle som tilbyder av fleksibilitet i fremtidens energisystem, mener Erik Trømborg, FoU-leder i Flexelterm.

I dagens byggteknisk forskrift (TEK10) innebærer kravet om et fleksibelt oppvarmingssystem i praksis vannbåren varme i større bygg. Grunnen er at et vannbårent varmesystem gjør at ulike teknologier og energibærere, både enkeltstående og kollektive, kan brukes og gi fleksibel oppvarming.

– Et vannbårent anlegg kan for eksempel veksle mellom kombinasjoner el, varmepumpe, pelletskjel eller fliskjel internt, eller byggets anlegg kan kobles på et nær- eller fjernvarmenett med varmesentraler som gir tilsvarende fleksibilitet, påpeker Trømborg,

I Kommunal- og moderniseringsdepartementets forslag til nye energikrav (TEK15), går det derimot fram at nye bygg under 1000 kvadratmeter ikke lenger vil ha krav til fleksibel oppvarming, bortsett fra at småhus får krav om pipe.

– Dette reiser flere problemstillinger som er sentrale i Flexelterm-prosjektet, sier Trømborg, og lister opp noen av dem:

  • Hvilken nytte kan fleksible varmesystemer bidra med til energisystemet som helhet?
  • Hva koster fleksibilitet i varmesektoren sammenlignet med andre fleksible systemer?
  • Hvilke merkostnader gir installasjon i vannbårne systemer i ulike kategorier bygg?
  • Hvilke forhold vil påvirke byggeiers valg av oppvarmingssystem?
  • Hva er sannsynlig andel bygg med vannbåren varme ved endringer i byggforskriftene?
  • Hva vil bli dominerende teknologier med og uten krav om vannbåren varme og med ulike scenarier for teknologistøtte?

– Hovedpoenget i denne sammenheng blir å se i hvilken grad fleksibilitetsmulighetene i oppvarmingssektoren reguleres eller stimuleres, basert på en samlet vurdering av nytte og bedriftsøkonomiske kostnader, sier Trømborg.

Flexelterm skal se på mulighetene for et fleksibelt samspill mellom kraft og termisk energi i fremtidens smarte energisystem. Det er et fireårig innovasjonsprosjekt som er delfinansiert av Norges Forskningsråd. Prosjektet startet i 2013 og hovedtyngden av funnene fra prosjektet vil trolig bli publisert i løpet av 2015.