onsdag 17. desember 2014

Flexelterm i rute foran avgjørende år

Professor Erik Trømborg ved NMBU leder FoU-arbeidet
i Flexelterm  (Foto: Trygve Mellvang-Berg)
Etter en periode med mye datainnhenting og kalibrering av modeller, blir 2015 året hvor Flexelterm-prosjektet starter publisering av forskningsresultater.

– Prosjektet er greit i rute i forhold til planen, fastslår prosjektets FoU-leder Erik Trømborg.

Trømborg gjorde opp status på et møte i styringsgruppen denne uken, hvor brorparten av deltakerne i prosjektet var representert.

Gjennom 2014 har det blitt gjort analyser av tilgjengelig teknologi og kostnader for varme, kraftvarme og lagring på nordisk basis – og hvilke teknologisk endringer som er mulige og sannsynlige de neste 10-20 årene. Prosjektet har også modellert opp eksempelanlegg og startet analyser av lønnsomhet, produksjon og fleksibilitet i de nordiske landene med forskjeller i markedspriser, kostnader, støtteordninger og regulatoriske forskjeller.

Prosjektet bruker energianalyseverktøyet Balmorel, som nå er ferdig kalibrert med norsk varmesektor og prisscenarier for det nordiske kraftsystemet.

– Vi sluttfører arbeidet med analysene i løpet av våren 2015 og starter så publisering av analyser på anleggsnivå, sier Trømborg.

Det inkluderer effekter av endringer/scenarier for kraftpriser, tariffer og lønnsomhet av bruk av lager. Det blir også publisert en analyser av rammevilkår for termisk sektor på nordisk basis.

Trolig vil hovedtyngden av funnene nå den norske offentligheten høsten 2015, mens internasjonal publisering følger året etter.

Flexelterm skal se på mulighetene for et fleksibelt samspill mellom kraft og termisk energi i fremtidens smarte energisystem. Det er et fireårig innovasjonsprosjekt som er delfinansiert av Norges Forskningsråd. Prosjektet startet i 2013.

mandag 15. desember 2014

Svensk utredning vil ha mer samspill mellom el og fjernvarme

Tettere integrasjon mellom kraftsystemet og energibærere som fjernvarme kan gi økte muligheter til lastutjevning gjennom lagring av varme og kjøling, fastslår en offentlig svensk utredning.

Et eksempel på samspillet er muligheten til å kople inn elkjeler i fjernvarmenettet som et alternativ til produksjonsreduksjon i perioder med kraftoverskudd.

Sluttrapporten "Planera för effekt!" fra det svenske Statliga Samordningsrådet för smarta elnät (Swedish Smartgrid) ble lagt fram i desember.  Foruten å diskutere samspill, ser rapporten på konkurransesituasjonen for kollektive løsninger som fjernvarme når individuelle oppvarmingsløsninger støttes skattemessig, skriver Svensk Fjernvarme.
Et eksempel er det svenske Boverkets byggeregler, som fokuserer på kjøpt/levert energi til eiendommen, noe som støtter småskalaløsninger med egenprodusert kraft og varmepumper.

Rapporten kan lastes ned i sin helhet her.

fredag 28. november 2014

Flexelterm-artikkel publisert i Energy Procedia 2014

Artikkelen "Modeling the power market impacts of different scenarios for the long term development of the heat sector" skrevet av Jon Gustav Kirkerud, Erik Trømborg og Torjus Folsland Bolkesjø ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) er nå publisert i siste utgave av tidsskriftet Energy Procedia.

Artikkelen presenterer i funnene i en case-studie i regi av Flexelterm-prosjektet. Studien viser at et tettere samspill mellom kraft og kollektive, vannbårne varmesystemer vil øke lønnsomheten av ny ikke-regulerbar kraftproduksjon fra vind og vann i Norge, som tidligere omtalt her på flexelterm.no.

Artikkelen kan lastes ned i sin helhet fra Science Direct.

torsdag 6. november 2014

Cato Kjølstad ny prosjektkoordinator i Flexelterm

Foto: Hafslund
Cato Kjølstad, direktør for rammevilkår i Hafslund Varme, tar over som ny prosjektkoordinator i Flexelterm-prosjektet. Kjølstad går til vervet med klare forventninger til prosjektet.

- Jeg forventer at de fagansvarlige for prosjektet (NMBU) klarer å bringe frem analyser og resultater som viser at samspill mellom el og termisk sektor er riktig for å kunne skape en fornybar og robust energiproduksjon i Norge og Norden. Det som er vist fram til nå er i tråd mine forventninger, sier Kjølstad.

-Riktig og viktig
Kjølstad svarte raskt ja da han ble spurt om å ta over etter Per Arne Karlsen som prosjektkoordinator.
- Jeg mener at dette er et riktig og viktig prosjekt, sier Kjølstad, som ser fram til å engasjere seg ytterligere, følge utviklingen og bidra til fremdriften i prosjektet.

- Når det er sagt så vil jeg samtidig presisere at de fagansvarlige ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås består av dyktige mennesker, så «pushe-behovet» fra min side blir forhåpentligvis ikke så nødvendig, sier han.

Kjølstad gikk til Hafslund Varme i 2012 etter fem og et halvt år som daglig leder i Norges Bioenergiforening (Nobio). Han er utdannet siviløkonom og har bred erfaring innenfor energi, finans/økonomi, ledelse, lobbyvirksomhet og næringspolitikk.

Samspill og fleksibilitet
Han ser stor verdi i det arbeidet som gjøres i Flexelterm sett fra Hafslund Varmes ståsted.
­- Prosjektet synliggjør verdien av fjernvarme i et fornybart energisystem. Samtidig får det fram verdien av samspill mellom el og termisk i form av fleksibilitet i energisystemet. For Hafslund er det viktig å kunne bruke en energimiks i fjernvarmen der el spiller en naturlig rolle når den er riktig å bruke, sier han.

Så langt mener han prosjektledelsen har vært gode til å formidle framdriften til deltagerne

- Man sier ofte om forskere at de har en tendens til å gå inn i sitt stille hi og komme ut når prosjektperioden er over. I dette prosjektet synes jeg de fagansvarlige i prosjektet har vært flinke til å kommunisere viktig budskap underveis, sier Kjølstad. 

onsdag 5. november 2014

Fornybar kraft mer lønnsom i samspill med vannbårne systemer

Foreløpige resultater fra en Flexelterm-case-stude ble presentert på Fjernvarmedagene i oktober. (Foto: Johnny Syversen)
Foreløpige resultater fra en case studie i Flexelterm-prosjektet viser at et tettere samspill mellom kraft og kollektive, vannbårne varmesystemer vil øke lønnsomheten av ny ikke-regulerbar kraftproduksjon fra vind og  vann i Norge.

I case-studien er pris og variasjon i kraftprisen analysert i et sett med tenkte scenarier for varmesektoren i Norge de neste årene. Studien ble presentert for første gang i Forskningsrådets F&U-seminar på Fjernvarmedagene 2014.

Av beregningene går det fram at i år med høy krafttilgang og lavt forbruk vil verdien av ikke-regulerbar fornybar kraft, som vindkraft, bli høyere hvis den i større grad kan brukes i kollektive, fleksible varmesystemer, som fjernvarme, i Norge.

I et kaldt og tørt år vil på den annen side de kollektive varmesystemenes mulighet til å bruke andre energikilder enn elektrisitet bidra til avlaste kraftsystemet uten at verdien av den ikke-regulerbare fornybare kraften påvirkes i særlig grad.

Resultatene tyder på at økt bruk av el-kjeler til oppvarming i kollektive, vannbårne systemer kan bidra til å utligne forventningen om lavere og mer varierende kraftpriser som følge av et økende nordisk kraftoverskudd og mer fornybar kraftproduksjonskapasitet.

Foreløpig er modellanalysene gjennomført på grunnlag av dagens kraftsystem. Prosjektet arbeider nå med å modellere disse effektene gitt forventede endringer i energisystemet mot 2030. Det blir gjort grundige analyser gjennom valg av ulike forutsetninger for framtidig produksjonskapasitet, forbruk og overføringskapasitet for å kunne gi et bedre bilde av varmesektorens rolle i framtidens system.

Last ned et fakta-ark om de foreløpige resultatene her.

Last ned professor Erik Trømborgs presentasjon om funnene fra Fjernvarmedagene 2014 her.

fredag 9. mai 2014

Flexelterm presentert på Bioenergidagene

Foto: Sissel Graver

Prosjektlederen for Flexelterm, Erik Trømborg fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet NMBU, presenterte status for prosjektet på Bioenergidagene på Gardermoen denne uken

Se lysarkene fra presentasjonen her!

torsdag 30. januar 2014

Flexelterm presentert på Enovakonferansen




Flexelterm-prosjektet ble presentert under Enovakonferansen i Trondheim i går av Monica Havskjold fra Statkraft.

Havskjold leder prosjektets arbeidspakke 1, som tar for seg teknologiutvikling.

Lysarkene fra hennes presentasjon kan lastes ned her.