English version of Flexelterm report available

The final report of the Flexelterm research project, "Improved energy system thorugh smart interaction between electrical power and thermal energy", is now available for free download on flexelterm.no.

Please click this link to download the publication.

Se presentasjonene av Flexelterm-rapporten

Sluttrapporten fra Flexelterm ble presentert på et frokostmøte i Næringslivets Hus i Oslo 12. juni, etterfulgt av kommentarer og debatt.

Selve rapporten kan lastes ned i sin helhet her.

Møtet ble også streamet - og her kan du se foredragene på nytt og laste ned PDF-er av selve presentasjonene:

---

Erik Trømborg, NMBU:
Dette er Flexelterm

Last ned PDF av presentasjonen her!

---

Torjus Folsland Bolkesjø, NMBU:  
Varmesektorens rolle for forsyningssikkerhet og fleksibilitet i det nordiske energisystemet  

Last ned PDF av presentasjonen her!

---

Erik Trømborg, NMBU: 
Lønnsom fleksibilitet i fjernvarmesystemene?

Last ned PDF av presentasjonen her!

---

Monica Havskjold, NMBU/Statkraft AS:
Lager- Hva er lager, hvorfor lager, hva koster det. Funn og dilemma 

Presentert av Erik Trømborg:



Last ned PDF av presentasjonen her!

---

Jon Gustav Kirkerud, NMBU:
Nett-tariffene påvirker fleksibilitetsmulighetene 

Last ned PDF av presentasjonen her!

---

Kommentarer og paneldebatt

Deltagere:

• Ola Elvestuen, leder av energi- og miljøkomiteen på Stortinget 
• Per Sanderud, vassdrags- og energidirektør, NVE 
• Sigrid Hjørnegård, direktør fornybar energi, klima og miljø, Energi Norge 
• Jan Bråten, spesialrådgiver i Statnett 
• Frank Sagvik, daglig leder Akershus Energi Varme AS 

Debattleder: Trygve Mellvang-Berg, Kommunikasjonssjef i Norsk Fjernvarme

---

Benjamin Smith, Forskningsrådet,
og Cato Kjølstad, Hafslund Varme:
Oppsummering og veien videre. Mer forskning?

Last ned PDF av presentasjonen her!

Følg fremleggelsen av sluttrapporten her!

I dag legges sluttrapporten fra Flexelterm-prosjektet fram på et frokostmøte i Næringslivets Hus i Oslo.

Møtet kan følges direkte her:




Selve sluttrapporten kan du laste ned her.

Dagens program:


08:00 Frokost og mingling 

08:45 Velkommen og informasjon om FLEXELTERM-prosjektet 
Cato Kjølstad, Direktør rammevilkår, Hafslund Varme
Sigrid Hjørnegård, Direktør fornybar energi, klima og miljø Energi Norge

08:55 Dette er FLEXELTERM
Erik Trømborg, Professor, NMBU

09:05 Varmesektorens rolle for forsyningssikkerhet og fleksibilitet i det nordiske energisystemet Torjus Bolkesjø, Professor, NMBU

09:30 Lønnsom fleksibilitet i fjernvarmesystemene?
Erik Trømborg, Professor, NMBU

09:45 Lager- Hva er lager, hvorfor lager, hva koster det. Funn og dilemma 
Monica Havskjold, Senior teknologianalytiker, Statkraft AS og førsteamanuensis (20%), NMBU, Institutt for Naturforvaltning

10:00 Nett-tariffene påvirker fleksibilitetsmulighetene 
Jon Gustav Kirkerud, PhD-stipendiat, NMBU/FLEXELTERM

10:10 Kort pause

10:20 Paneldebatt – bedrifter, myndigheter, politikere 
 

• Ola Elvestuen, Leder Energi- og miljøkmiteen på Stortinget 
• Per Sanderud, vassdrags- og energidirektør NVE 
• Sigrid Hjørnegård, Direktør fornybar energi, klima og miljø Energi Norge 
• Jan Bråten, Spesialrådgiver i Statnett 
• Frank Sagvik, Daglig leder Akershus Energi Varme AS 

Paneldebatten ledes av Trygve Mellvang-Berg, Kommunikasjonssjef Norsk Fjernvarme

11:05 Oppsummering og veien videre. Mer forskning?
Benjamin Smith, seniorrådgiver, Avdeling for energi, Forskningsrådet
Cato Kjølstad, Direktør rammevilkår, Hafslund Varme

Velkommen til frokostmøte!

12. juni legges sluttrapporten til FlexElTerm-prosjektet fram på et frokostmøte i Næringslivets Hus i Oslo. Møtet er gratis og åpent for alle.

 – Dette har vært et veldig spennende prosjekt, så vi gleder oss til å presentere resultatene og diskutere konsekvensene av dem, sier rådgiver Solgun Furnes i Energi Norge.

Energi Norge er eier av Flexelterm-prosjektet, mens Universitetet for Miljø og Biovitenskap på Ås er hovedpartner på forskning og utvikling. I tillegg er Aalborg Universitet og DTU Risø i Danmark og Linkøpings Universitet i Sverige med på samarbeidssiden.

Prosjektet er støttet av Forskningsrådet og utviklet i samarbeid med Norsk Fjernvarme, samt en lang rekke energiselskaper. Dessuten bidrar Enova, NVE og UMB med egeninnsats, mens Olje- og energidepartementet er observatør.

 – I en tid med stadig økende uregulert kraft i Norden, kan økt bruk av elkjeler i fjernvarmeproduksjon i overskuddsperioder gi økt mulighet til å balansere etterspørselen etter kraft. Termiske lagre for energi er dessuten både rimeligere og mer effektive enn batterier slik teknologien er i dag, sier Furnes.

 Et optimalt samspill avhenger riktignok av at man får rammebetingelser som tilrettelegger for dette, understreker hun.

 – Særlig er tariffstrukturen viktig for fleksibel bruk av strøm i fjernvarmeproduksjon, sier Furnes. 

Foruten presentasjoner fra forskergruppen, vil blant andre NVE-sjef Per Sanderud og Ola Elvestuen, nestleder i Venstre og leder av Stortingets energi- og miljøkomité, kommentere funnene i en paneldebatt.

 Klikk her for program og påmelding!

Rammevilkårene avgjørende for fjernvarme i Norden

ARTIKKELSERIE

---

ARTIKKEL 1:
Mer fornybar kraft utfordrer energisystemet i Europa

---

ARTIKKEL 2:
Fleksibilitetspotensialet i oppvarmingssektoren

---

ARTIKKEL 3:
Lønnsomhet med elkjeler og lager i nær- og fjernvarme

---

ARTIKKEL 4:
Nettleia bestemmer fleksibel elbruk i nær- og fjernvarme

---

ARTIKKEL 5:
Fleksible varmesystemer?
Rammevilkårene er avgjørende

---

Kun én prosent av den norske befolkningen har installert fjernvarme, sammenlignet med over halvparten av befolkningen i de øvrige nordiske landene.

Danmark og Sverige produserte henholdsvis seks og ti ganger mer fjernvarme enn Norge og produserer også mer kraft i sine fjernvarmesystemer.

Norge skiller seg også ut med større andel til tjenesteytende sektor, mer bruk av el og mindre bruk av akkumulatortanker i sine fjernvarmesystemer.

I denne artikkelen beskriver vi årsaker til disse forskjellene.

Artikkelen er den femte og siste i en serie artikler fra forskningsprosjektet FLEXELTERM som har analysert behovet for fleksibilitet i det framtidige kraftsystemet og særlig hvordan fleksibel bruk av kraft i varmesektoren kan bidra til et robust fornybart energisystem.

Les hele artikkelen her!

Eli Sandberg og
Erik Trømborg, NTNU

Nettleia bestemmer fleksibel elbruk i nær- og fjernvarme

ARTIKKELSERIE

---

ARTIKKEL 1:
Mer fornybar kraft utfordrer energisystemet i Europa

---

ARTIKKEL 2:
Fleksibilitetspotensialet i oppvarmingssektoren

---

ARTIKKEL 3:
Lønnsomhet med elkjeler og lager i nær- og fjernvarme

---

ARTIKKEL 4:
Nettleia bestemmer fleksibel elbruk i nær- og fjernvarme

---

ARTIKKEL 5:
Fleksible varmesystemer?
Rammevilkårene er avgjørende

---

Nettariffer utgjør en vesentlig del av kostnadene ved bruk av elektrisitet i et fjernvarmeanlegg og utformingen av nettleien påvirker hvilke brensler som brukes til enhver tid i et fleksibelt varmeanlegg.

En optimal tariffstruktur bør dekke relevante nettkostnader samtidig som den er et insentiv til riktig bruk av el i et systemperspektiv.

Vi har analysert hvorvidt utformingen av nettariffene gir en bruk av elkjeler i fjernvarmeanlegg som harmonerer med de fremtidige utfordringene i kraftmarkedet

Dette er den fjerde i en serie artikler fra forskningsprosjektet FLEXELTERM som har analysert behovet for fleksibilitet i det framtidige kraftsystemet og særlig hvordan fleksibel bruk av kraft i varmesektoren kan bidra til et robust fornybart energisystem.

Les hele artikkelen her!

Torjus Folsland Bolkesjø,
Jon Gustav Kirkerud og
Erik Trømborg, NMBU

Varmelager i fjernvarme kutter utslipp og kostnader

ARTIKKELSERIE

---

ARTIKKEL 1:
Mer fornybar kraft utfordrer energisystemet i Europa

---

ARTIKKEL 2:
Fleksibilitetspotensialet i oppvarmingssektoren

---

ARTIKKEL 3:
Lønnsomhet med elkjeler og lager i nær- og fjernvarme

---

ARTIKKEL 4:
Nettleia bestemmer fleksibel elbruk i nær- og fjernvarme

---

ARTIKKEL 5:
Fleksible varmesystemer?
Rammevilkårene er avgjørende

---

Energisystemet i Europa er i endring. Mer uregulerbar kraftproduksjon og økt overføringskapasitet til utlandet vil gi større variasjon i kraftprisene i Norge. Samtidig vil kombinasjonen av tørt år og lave temperaturer fortsatt gi høye kraftpriser.  Hvilke konsekvenser får disse kraftprisene få for bruken av el-kjeler i fleksible varmeanlegg?

Vi har modellert fremtidige kraftpriser og effekter av disse i et tenkt fjernvarmeanlegg. Resultatene viser at vi må forvente økt bruk av elektrisitet til varmeproduksjon i normale og våte år og i perioder med stor produksjon av vindkraft. Bruk av lager gir økt lønnsomhet og mindre bruk av fossile brensler.

Dette er den tredje i en serie artikler fra forskningsprosjektet FLEXELTERM som har analysert behovet for fleksibilitet i det framtidige kraftsystemet og særlig hvordan fleksibel bruk av kraft i varmesektoren kan bidra til et robust fornybart energisystem.

Les hele artikkelen her!

Monica Havskjold og
Erik Trømborg, NMBU

Fjernvarme kan øke verdien av ny fornybar kraftproduksjon

ARTIKKELSERIE

---

ARTIKKEL 1:
Mer fornybar kraft utfordrer energisystemet i Europa

---

ARTIKKEL 2:
Fleksibilitetspotensialet i oppvarmingssektoren

---

ARTIKKEL 3:
Lønnsomhet med elkjeler og lager i nær- og fjernvarme

---

ARTIKKEL 4:
Nettleia bestemmer fleksibel elbruk i nær- og fjernvarme

---

ARTIKKEL 5:
Fleksible varmesystemer?
Rammevilkårene er avgjørende

---

Med innfasing av uregulerbar fornybar kraft og utfasing av termiske verk øker behovet for løsninger som kan bidra med fleksibilitet i energisystemet.

I denne artikkelen viser vi hvordan økt bruk av el-kjeler i nær- og fjernvarme i framtiden kan gi økt lønnsomhet for de fornybare kraftprodusentene dersom elavgifter og nettleie ikke hindrer fleksibel bruk.

Dette er den andre i en serie artikler fra forskningsprosjektet FLEXELTERM som har analysert behovet for fleksibilitet i det framtidige kraftsystemet og særlig hvordan fleksibel bruk av kraft i varmesektoren kan bidra til et robust fornybart energisystem.

Les hele artikkelen her!

Torjus Folsland Bolkesjø,
Jon Gustav Kirkerud og
Erik Trømborg, NMBU

Mer fornybar kraft utfordrer energisystemet i Europa

ARTIKKELSERIE

---

ARTIKKEL 1:
Mer fornybar kraft utfordrer energisystemet i Europa

---

ARTIKKEL 2:
Fleksibilitetspotensialet i oppvarmingssektoren

---

ARTIKKEL 3:
Lønnsomhet med elkjeler og lager i nær- og fjernvarme

---

ARTIKKEL 4:
Nettleia bestemmer fleksibel elbruk i nær- og fjernvarme

---

ARTIKKEL 5:
Fleksible varmesystemer?
Rammevilkårene er avgjørende

---

Europas energisystem er i rask endring, med utfasing av fossile kraftverk og en kraftig vekst i uregulerbar fornybar kraft. Hvilke konsekvenser har dette for kraftsystem og produsenter? Og hvilke løsninger kan bidra til å balansere varierende krafttilgang med forbruk er avgjørende for å sikre forsyning og lønnsomme investeringer?

Dette er den første i en serie artikler fra forskningsprosjektet FLEXELTERM som har analysert behovet for fleksibilitet i det framtidige kraftsystemet og særlig hvordan fleksibel bruk av kraft i varmesektoren kan bidra til et robust fornybart energisystem.

Les hele artikkelen her!

Av Torjus Folsland Bolkesjø, 
Åsa Grytli Tveten 

og Erik Trømborg (NMBU)

Delrapport om nordisk nær- og fjernvarme lagt ut

En delrapport utarbeidet av finske VTT om den teknologiske utviklingen innenfor nær- og fjernvarme i Norden er nå tilgjengelig for nedlasting. Rapporten er en studie bestilt av Flexelterm-prosjektet.

Rapporten beskriver potensielle og sannsynlige teknologiskifter på produksjonssiden, inkludert lagring, som kan påvirke nær- og fjernvarmesystemer i  i Norge, Sverige, Danmark og Finland de neste 20-30 årene.

Siden de nordiske landenes energisystemer er forholdsvis forskjellige, blir det gitt en kort oversikt over hvert av dem. Rapporten, og det underliggende arbeidet, er produsert av VTT og slik sett ikke et resultat av Flexelterms eget arbeid.

Trykk her for å laste ned rapporten

Trykk her for å kjøpe en trykt versjon av rapporten via Energi Norges nettsider.

Flexelterm på Fjernvarmedagene

Professor Torjus Folsland Bolkesjø

Foreløpige resultater fra Flexelterm blir lagt fram på Fjernvarmedagene på Gardermoen onsdag 14. oktober. Professor Torjus Folsland Bolkesjø deltar i en morgensesjon om samspill i energisystemet, hvor også direktør Marie C. Donnelly i EU-kommisjonens DG Energy skal snakke om arbeidet med EUs nye varme- og kjølestrategi. Mer om Fjernvarmdagene, påmelding og programmet på fjernvarmedagene.no

Dagen etter, torsdag 15. oktober, arrangeres det er miniseminar hos Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) om fleksible energisystemer med professor Peter Lund, Universitetet i Aalto, Finland, og seniorforsker Marie Münster, Danmarks Tekniske Universitet.

Semniaret finner sted kl 10.30 i Sørhellinga-bygget hos NMBU på Ås og etterfølges av en doktorgradsdisputas om fornybar energi i nord-europeiske kraftmarkeder ved Åsa Grytli Tveten.
.

Verdens største damlager og solfangeranlegg innviet i Danmark

Klikk på bildet for å se video fra åpningen!

Verdens største solvarmeanlegg med damlager er satt i drift i Vojens på Sør-Jylland i Danmark. Anlegget, som eies av Vojens Fjernvarme, er på 70.000 kvadratmeter og består bla av 4166 solfangere og et gigantisk hull, som fungerer som basseng for 203.000 kubikkmeter vann.

Totalt vil den fornybare solvarmeproduksjonen dekke 45 prosent av varmebehovet til de 2.000 fjernvarmekundene i den lille byen og bidra til å redusere CO2-utslippene med 6.000 tonn i året, ifølge TV-Syd.

- Jeg håper solen må skinne lenge! Og med disse ord er snoren klippet. Er det ikke fantastisk, sa Haderslev-borgermester Hans Peter Geil under åpningen 12. juli.

Det har tatt cirka fem måneder å fylle det store bassenget med vann fra det ble gravd ut, og det er dekket av et 70 centimeter tykt isolert lokk. På denne måten kan varmen fra solfangerne varme vannet opp, og det isolerte lokket kan sørge for at varmen beholdes,så det blir en langtidslagring av sommeroppvarmet vann til den kalde årstiden.

- Med det store lageret vi har, så sparer vi solvarmen til vinteren, sier forretningsfører Arne Holm i Vojens Fjernvarme. Som backup kan anlegge bruke el- og gasskjeler.

Anlegget har kostet 120 millioner kroner totalt, men vil, i tillegg til miljøgevinsten, også spare kundene for penger; varmeutgiftene for forbrukerne vil reduseres med 10 til 15 prosent, ifølge Vojens Fjernvarme.

Utformingen av nettleie påvirker mulighetene for fleksibel bruk av el i varmesystemer

FoU-leder Erik Trømborg (Foto: Trygve Mellvang-Berg)

Foreløpig Flexelterm-resultater viser at en annen innretning på nettleien enn i dag for el-kjeler satt inn i fleksible systemer kan gi positive bidrag til energisystemet.

Nettleie er en viktig del av kostnaden ved bruk av en el-kjel og innretningen på netteleien påvirker bruken av elkjelen i vesentlig grad.

– Flexelterm-prosjektet analyserer vi hvordan bruken av el i varmeanlegg varierer med kraftpriser og innretning på nettleien. Foreløpig resultater viser at høyere effektledd gir redusert el-bruk og at en annen innretning på nettleien for fleksible systemer kan gi positive bidrag til energisystemet, sier FoU-leder Erik Trømborg.

Økt variabilitet i kraftprisene er sannsynlig når det fases inn mer uregulerbart kraft i energisystemene og overføringskapasiteten mellom Norge og Europa øker.  Økt bruk av el i varmesystemer i perioder med lave elpriser vil være lønnsomt og redusere periodene med svært lave priser, samtidig som fleksibiliteten reduserer presset på kraftsystemet i perioder med høye priser. 

– Vi holder på med sluttføring av analyser av effekter på innretning av nett-leie for enkeltanlegg, slik at endelige resultater vil være ferdige i løpet av våren, sier Trømborg. 

Endringer i byggforskriftene påvirker potensialet for fleksible varmesystemer

Professor Erik Trømborg ved NMBU leder FoU-arbeidet

i Flexelterm  (Foto: Trygve Mellvang-Berg)

En endring i byggteknisk forskrift som innebærer at byggeier i større grad selv kan velge oppvarmingssystem vil sannsynligvis redusere varmesektorens rolle som tilbyder av fleksibilitet i fremtidens energisystem, mener Erik Trømborg, FoU-leder i Flexelterm.

I dagens byggteknisk forskrift (TEK10) innebærer kravet om et fleksibelt oppvarmingssystem i praksis vannbåren varme i større bygg. Grunnen er at et vannbårent varmesystem gjør at ulike teknologier og energibærere, både enkeltstående og kollektive, kan brukes og gi fleksibel oppvarming.

– Et vannbårent anlegg kan for eksempel veksle mellom kombinasjoner el, varmepumpe, pelletskjel eller fliskjel internt, eller byggets anlegg kan kobles på et nær- eller fjernvarmenett med varmesentraler som gir tilsvarende fleksibilitet, påpeker Trømborg,

I Kommunal- og moderniseringsdepartementets forslag til nye energikrav (TEK15), går det derimot fram at nye bygg under 1000 kvadratmeter ikke lenger vil ha krav til fleksibel oppvarming, bortsett fra at småhus får krav om pipe.

– Dette reiser flere problemstillinger som er sentrale i Flexelterm-prosjektet, sier Trømborg, og lister opp noen av dem:

• Hvilken nytte kan fleksible varmesystemer bidra med til energisystemet som helhet?
• Hva koster fleksibilitet i varmesektoren sammenlignet med andre fleksible systemer?
• Hvilke merkostnader gir installasjon i vannbårne systemer i ulike kategorier bygg?
• Hvilke forhold vil påvirke byggeiers valg av oppvarmingssystem?
• Hva er sannsynlig andel bygg med vannbåren varme ved endringer i byggforskriftene?
• Hva vil bli dominerende teknologier med og uten krav om vannbåren varme og med ulike scenarier for teknologistøtte?

– Hovedpoenget i denne sammenheng blir å se i hvilken grad fleksibilitetsmulighetene i oppvarmingssektoren reguleres eller stimuleres, basert på en samlet vurdering av nytte og bedriftsøkonomiske kostnader, sier Trømborg.

Flexelterm skal se på mulighetene for et fleksibelt samspill mellom kraft og termisk energi i fremtidens smarte energisystem. Det er et fireårig innovasjonsprosjekt som er delfinansiert av Norges Forskningsråd. Prosjektet startet i 2013 og hovedtyngden av funnene fra prosjektet vil trolig bli publisert i løpet av 2015.

Mener mer fleksibilitet kunne hindret negative danske elpriser

Professor Brian Vad Mathiesen ved Aalborg Universitet.
(Foto: Sissel Graver)

Mye vind og lavt kraftforbruk på grunn av juleferien førte på nyåret til at danske kraftselskaper måtte betale penger for å produsere strøm i perioder.

Dette kunne ifølge professor Brian Vad Mathiesen ved Aalborg Universitet vært unngått, dersom danske politikere hadde integrert vindkraft i el- og varmesystemet.

- Man har fra politisk side ikke handlet til rett tid, og derfor er vi nå fem til ti år for sent ute med å integrere vindmøllekapasiteten i el- og varmesystemet, sier han til Ingeniøren.dk.

Kan redusere fossilbruk
Vad Mathiesen mener at bruk av varmepumper med en kapasitet på mellom 400 og 500 MW både til å produsere fjernvarme og hos private huseiere er løsningen Danmark bør ta i bruk.
- De kan bruke strømmen når vinden blåser, og samtidig redusere forbruket av kull, naturgass og biomasse, sier han.

De negative elprisene får også elselskapenes bransjeforening Dansk Energi til å beskylde danske myndigheter for ikke å følge med i timen.

- Regjeringen har forsømt å sette i gang utbyggingen med varmepumper i de små forsynings-områdene og i privatboliger. Og vi mangler også en omlegging av registreringsavgiften for å sette i gang salg av elbiler, som primært lader opp om natten. Begge deler vil være med å redusere antallet timer med negative elpriser, sier Dansk Energi-direktør Lars Aagaard.

Mener fleksibiltet er løsningen
Markedssjef Klaus Thostrup i Energinet.dk sier at de negative danske elprisene ikke er et problem rent teknisk, men at prisene skyldes at nabolandene har innført begrensninger i eksporten, eller har enda lavere priser. - En av løsningene på overskudd av el er nemlig å eksportere den, men at det ofte er flaskehalser både i Sverige og Tyskland, som gjør at vi ikke kan eksportere mer, sier han.

Den manglende eksporten skyldes blant annet at det er begrenset overføringskapasitet mellom Nord- og Sør-Tyskland. Derfor planlegger Energinet.dk en 700 MW likestrøms kabel, som skal gå fra Jylland til Nederland og dermed komme utenom de nordtyske begrensningene.

Det er imidlertid ikke flere kabler til utlandet som er løsningen, men derimot smartere utnyttelse av de tilgjengelige energikildene, mener professor Brian Vad Mathiesen.
-Vi får ikke en bedre samfunnsøkonomi ved å bygge ut flere kabler. I stedet skal vi sikre at det kullet, naturgassen og biomassen som vi benytter i kraftverkene, blir brukt på de riktige tidspunktene, og ikke når vinden blåser, sier han.

(Kilde: Fjernvarme.no)

Flexelterm i rute foran avgjørende år

Professor Erik Trømborg ved NMBU leder FoU-arbeidet

i Flexelterm  (Foto: Trygve Mellvang-Berg)

Etter en periode med mye datainnhenting og kalibrering av modeller, blir 2015 året hvor Flexelterm-prosjektet starter publisering av forskningsresultater.

– Prosjektet er greit i rute i forhold til planen, fastslår prosjektets FoU-leder Erik Trømborg.

Trømborg gjorde opp status på et møte i styringsgruppen denne uken, hvor brorparten av deltakerne i prosjektet var representert.

Gjennom 2014 har det blitt gjort analyser av tilgjengelig teknologi og kostnader for varme, kraftvarme og lagring på nordisk basis – og hvilke teknologisk endringer som er mulige og sannsynlige de neste 10-20 årene. Prosjektet har også modellert opp eksempelanlegg og startet analyser av lønnsomhet, produksjon og fleksibilitet i de nordiske landene med forskjeller i markedspriser, kostnader, støtteordninger og regulatoriske forskjeller.

Prosjektet bruker energianalyseverktøyet Balmorel, som nå er ferdig kalibrert med norsk varmesektor og prisscenarier for det nordiske kraftsystemet.

– Vi sluttfører arbeidet med analysene i løpet av våren 2015 og starter så publisering av analyser på anleggsnivå, sier Trømborg.

Det inkluderer effekter av endringer/scenarier for kraftpriser, tariffer og lønnsomhet av bruk av lager. Det blir også publisert en analyser av rammevilkår for termisk sektor på nordisk basis.

Trolig vil hovedtyngden av funnene nå den norske offentligheten høsten 2015, mens internasjonal publisering følger året etter.

Flexelterm skal se på mulighetene for et fleksibelt samspill mellom kraft og termisk energi i fremtidens smarte energisystem. Det er et fireårig innovasjonsprosjekt som er delfinansiert av Norges Forskningsråd. Prosjektet startet i 2013.

Svensk utredning vil ha mer samspill mellom el og fjernvarme

Tettere integrasjon mellom kraftsystemet og energibærere som fjernvarme kan gi økte muligheter til lastutjevning gjennom lagring av varme og kjøling, fastslår en offentlig svensk utredning.

Et eksempel på samspillet er muligheten til å kople inn elkjeler i fjernvarmenettet som et alternativ til produksjonsreduksjon i perioder med kraftoverskudd.

Sluttrapporten "Planera för effekt!" fra det svenske Statliga Samordningsrådet för smarta elnät (Swedish Smartgrid) ble lagt fram i desember.  Foruten å diskutere samspill, ser rapporten på konkurransesituasjonen for kollektive løsninger som fjernvarme når individuelle oppvarmingsløsninger støttes skattemessig, skriver Svensk Fjernvarme.
Et eksempel er det svenske Boverkets byggeregler, som fokuserer på kjøpt/levert energi til eiendommen, noe som støtter småskalaløsninger med egenprodusert kraft og varmepumper.

Rapporten kan lastes ned i sin helhet her.

Flexelterm-artikkel publisert i Energy Procedia 2014

Artikkelen "Modeling the power market impacts of different scenarios for the long term development of the heat sector" skrevet av Jon Gustav Kirkerud, Erik Trømborg og Torjus Folsland Bolkesjø ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) er nå publisert i siste utgave av tidsskriftet Energy Procedia.

Artikkelen presenterer i funnene i en case-studie i regi av Flexelterm-prosjektet. Studien viser at et tettere samspill mellom kraft og kollektive, vannbårne varmesystemer vil øke lønnsomheten av ny ikke-regulerbar kraftproduksjon fra vind og vann i Norge, som tidligere omtalt her på flexelterm.no.

Artikkelen kan lastes ned i sin helhet fra Science Direct.

Cato Kjølstad ny prosjektkoordinator i Flexelterm

Foto: Hafslund

Cato Kjølstad, direktør for rammevilkår i Hafslund Varme, tar over som ny prosjektkoordinator i Flexelterm-prosjektet. Kjølstad går til vervet med klare forventninger til prosjektet.

- Jeg forventer at de fagansvarlige for prosjektet (NMBU) klarer å bringe frem analyser og resultater som viser at samspill mellom el og termisk sektor er riktig for å kunne skape en fornybar og robust energiproduksjon i Norge og Norden. Det som er vist fram til nå er i tråd mine forventninger, sier Kjølstad.

-Riktig og viktig

Kjølstad svarte raskt ja da han ble spurt om å ta over etter Per Arne Karlsen som prosjektkoordinator.

- Jeg mener at dette er et riktig og viktig prosjekt, sier Kjølstad, som ser fram til å engasjere seg ytterligere, følge utviklingen og bidra til fremdriften i prosjektet.

- Når det er sagt så vil jeg samtidig presisere at de fagansvarlige ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås består av dyktige mennesker, så «pushe-behovet» fra min side blir forhåpentligvis ikke så nødvendig, sier han.

Kjølstad gikk til Hafslund Varme i 2012 etter fem og et halvt år som daglig leder i Norges Bioenergiforening (Nobio). Han er utdannet siviløkonom og har bred erfaring innenfor energi, finans/økonomi, ledelse, lobbyvirksomhet og næringspolitikk.

Samspill og fleksibilitet
Han ser stor verdi i det arbeidet som gjøres i Flexelterm sett fra Hafslund Varmes ståsted.

­- Prosjektet synliggjør verdien av fjernvarme i et fornybart energisystem. Samtidig får det fram verdien av samspill mellom el og termisk i form av fleksibilitet i energisystemet. For Hafslund er det viktig å kunne bruke en energimiks i fjernvarmen der el spiller en naturlig rolle når den er riktig å bruke, sier han.

Så langt mener han prosjektledelsen har vært gode til å formidle framdriften til deltagerne

- Man sier ofte om forskere at de har en tendens til å gå inn i sitt stille hi og komme ut når prosjektperioden er over. I dette prosjektet synes jeg de fagansvarlige i prosjektet har vært flinke til å kommunisere viktig budskap underveis, sier Kjølstad. 

Fornybar kraft mer lønnsom i samspill med vannbårne systemer

Foreløpige resultater fra en Flexelterm-case-stude ble presentert på Fjernvarmedagene i oktober. (Foto: Johnny Syversen)

Foreløpige resultater fra en case studie i Flexelterm-prosjektet viser at et tettere samspill mellom kraft og kollektive, vannbårne varmesystemer vil øke lønnsomheten av ny ikke-regulerbar kraftproduksjon fra vind og  vann i Norge.

I case-studien er pris og variasjon i kraftprisen analysert i et sett med tenkte scenarier for varmesektoren i Norge de neste årene. Studien ble presentert for første gang i Forskningsrådets F&U-seminar på Fjernvarmedagene 2014.

Av beregningene går det fram at i år med høy krafttilgang og lavt forbruk vil verdien av ikke-regulerbar fornybar kraft, som vindkraft, bli høyere hvis den i større grad kan brukes i kollektive, fleksible varmesystemer, som fjernvarme, i Norge.

I et kaldt og tørt år vil på den annen side de kollektive varmesystemenes mulighet til å bruke andre energikilder enn elektrisitet bidra til avlaste kraftsystemet uten at verdien av den ikke-regulerbare fornybare kraften påvirkes i særlig grad.

Resultatene tyder på at økt bruk av el-kjeler til oppvarming i kollektive, vannbårne systemer kan bidra til å utligne forventningen om lavere og mer varierende kraftpriser som følge av et økende nordisk kraftoverskudd og mer fornybar kraftproduksjonskapasitet.

Foreløpig er modellanalysene gjennomført på grunnlag av dagens kraftsystem. Prosjektet arbeider nå med å modellere disse effektene gitt forventede endringer i energisystemet mot 2030. Det blir gjort grundige analyser gjennom valg av ulike forutsetninger for framtidig produksjonskapasitet, forbruk og overføringskapasitet for å kunne gi et bedre bilde av varmesektorens rolle i framtidens system.

Last ned et fakta-ark om de foreløpige resultatene her.

Last ned professor Erik Trømborgs presentasjon om funnene fra Fjernvarmedagene 2014 her.